I selskap med Shelley
Jeg føler jeg er i godt selskap 🙂. Montaigne, Byron and Shelley gjemte seg også bort oppe i fjellene her i Toscana - og da passer det også å sitere Mary Shelley; "The beginning is always today".
De første dagene i Lima-dalen har vært helt fantastiske. Gårsdagen var regnfull, men jeg hadde en fantastisk lunsj sammen med en ny venn nede i dalen hos Trattoria Topo Gigio i det lille tettstedet Fabbriche Casabasciana. Rekken av biler på utsiden og mengden lokale arbeidere innenfor dørene fortalte at dette var en liten skjult kulinarisk perle.
Det stod til forventningene. Første tallerken - ricotta-fylte ravioli med smør og salvie var helt himmelsk. Tenk at noe så enkelt kan smake så himmelsk!
Så ble det en Bistecca di Milanese med svin - med en lett salat. Det er faktisk min favoritt. Mama Mia:-). Det er det mange kanskje kjenner som en god gammel Wienersnitzel - men det er altså så godt. Det må jo være sunt?!
I dag kom også solen - og landskapet forandret seg. Jeg fikk også varmen i huset - og ikke minst jeg kom litt i gang med husjakten.
Jo, jeg sier det høyt - jeg ser nå etter et hus å kjøpe og pusse opp.
Den jakten begynte så smått i dag og jeg kjørte litt rundt og kikket litt på omgivelsene. Selv om jeg har vært her mye før - er det andre briller jeg har på meg nå.
Nå handler det om en ny start - et sted å bo og et sted for mine to små jenter å komme på besøk og tilbringe ferier - bli kjent med sine italienske røtter.
Så, som etterspurt:-) så blir det en blogg - jeg må bare komme på plass - og jeg har lyst til å ta dere med på både husjakt og oppussing. Jeg kan ikke love at vi kommer i land - men vi sparker iallefall igang.
Så Shelley - i dag hørte jeg på deg og begynte å se etter et sted som kanskje kan være plattformen for en ny start og huse nye drømmer. Her er noen bilder fra i dag.
Noen siste ord til dere. Jeg har fått så mange fine meldinger og støtteerklæringer, på SMS, e-post, Messenger - fra nye venner i Italia, fra veldig gamle venner fra barndommen, fra digitale venner på andre kontinent og venner som har vært en del av mitt liv de siste årene. Dere aner ikke hvor mye det betyr. Jeg er veldig takknemlig for støtten.
2023 var ikke mitt år, annus horribilis, yes - men etter det som har skjedd så er jeg faktisk ekstremt lykkelig for å i det hele tatt være her og at jeg kan starte på nytt. Stor klem til hele gjengen:-)
